Too much of anything is too much

All foto: privat

Jeg skal droppe den vanlige standardsetningen i begynnelsen av alle blogginnleggene jeg har skrevet ("Oi, lenge siden sist, gitt"), og heller hoppe rett på sak. Hvis ikke jeg skriver dette blogginnlegget her, kommer favorittmennesket mitt i hele verden, Line, til å unfriende meg på Facebook. Jeg har virkelig ikke råd til å miste den stalkermuligheten. Hva skulle jeg ha funnet på på fritiden da? Så, kjære Line, dette er for deg.

Line er forresten en meget attraktiv jente på 21 år (snart 22!) fra Bærum. Selv om bostedet kanskje taler imot henne, er hun faktisk en kjernejente. Hun trenger kanskje litt hjelp på musikk- og filmfronten, men personligheten er det ingenting å klage på! Hun er en meget varm person som det er behagelig å snakke med. Hun liker også lange turer på stranden og basketballspillere som skader kneet under kamp, får hjelp av henne (som er utdannet fysioterapeut), forelsker seg i henne, men allikevel velger å date venninnen hennes fordi hun er penere (meg, selvfølgelig). Selvfølgelig skjønner han at han er dust og velger Line til slutt... (Hva mener du med at det høres ut som en skikkelig cheesy jentefilm? Det er selvfølgelig hentet rett fra virkeligheten. Helt ærlig.) Neida så. Interne spøker er gull. Yo, Line, jeg savner deg jeg.


Dette er tatt i hjembyen min. Jeg tuller ikke.

For de interesserte så bor jeg nå i selveste hovedstaden. Det er fint. Litt kjedelig. Savner vennene mine hjemme. Jeg går på Høgskolen i Oslo, studerer Design og kommunikasjon. Det er en helt ok studielinje, men jeg føler det er litt som å gå Medier og kommunikasjon om igjen. Martine, som jeg bodde og ble kjent med i New York, er min fantastiske bofelle. Hver kveld ser vi på Dexter sammen, det er kos. Folk maser på at vi må ha innflytningsfest, men jeg er ikke helt sikker på om vi får til det. Vi har tross alt bodd her i én måned nå, så vi er vel litt trege. Søsteren min har flyttet til USA et år. Vi Skyper innimellom. Jeg savner henne.



Siden det var så fint vær i dag, bestemte jeg meg for å dra en tur bort i parken ved leiligheten min. Jeg har prøvd å lese "The Great Gatsby" en stund nå, men til tross for at den er kortere enn 200 sider klarer jeg liksom aldri å sette meg ned med den. Jeg fikk lest litt i dag da, helt til jeg fikk besøk av en søt, liten mops som tydeligvis forelsket seg helt i meg. Jeg klandrer den ikke, jeg hadde forelsket meg i meg jeg også. Lykken var dessverre kortvarig da mopsen min så en annen hund av samme rase og forlot meg. Eieren og jeg fikk oss i hvert fall en god latter da den lille bolla krøp seg rundt på bakken rundt meg. Det var en kortvarig romanse, men jeg vil aldri glemme deg, mopsen min! ♥

Siden jeg ikke har noen bra, passende bilder av Oslo, vil jeg gjerne avslutte med et bilde jeg tok i venninnen min sitt bryllup i juli. De er SÅ søte. Håper de ikke har noe imot det. Regner med jeg får en sint telefonsamtale i morgen hvis det er tilfellet.



PS: Det norske språket falmer. Jeg gråter meg i søvn på grunn av det. Kan ikke folk (værsåsnill) bare slutte med orddelingsfeil, apostrof S og feilstaving generelt? Hva er det dagens lærere gjør feil? Kjempesnill, kjempesøt, Lines, Truls', interessant, dessverre, rådyr, sjokolademelk, i dag, i morgen. Sånn, værsågod, håper du har lært noe nytt. Eller, egentlig så håper jeg du lærte absolutt ikke noe nytt for da vet jeg at det fortsatt finnes håp.

Sayonara og god natt!