Saturday, December 12, 2009

I've got a reason to long for songs that tells why your legs and arms are actually able. 'Cause I confide in wolves at night.

Det å være hjemme i Norge igjen er rart. Uvandt & bra & dumt & morsomt. Jeg har fått høre flere kommentarer om at jeg har forandret meg, noe jeg ikke hadde trodd kom til å skje i det hele tatt, men jeg kan egentlig merke det jeg óg. Jeg savner New York og jeg savner venner her jeg ikke har fått truffet ennå. Det rareste er hvordan det har skjedd flere endringer i byen min, men allikevel virker det som om alt er det samme fortsatt. Bortsett fra de åpenbare forandringene, som nye rundkjøringer, nye butikker, nye bygg, er det som om tiden har stått stille og at jeg bare har drømt meg bort i en fantasiverden hele tiden. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ellers skal forklare det.

Flyturen hjem gikk overraskende raskt selv om jeg ikke sov mer enn ti minutter. Sondre Lerche satt noen rader foran meg, og på Gardermoen når vi skulle hente bagasjen sto jeg ved siden av ham. Veldig stort øyeblikk. Det minte meg om da jeg dro til San Francisco og gikk ved siden av Chris Crocker ("Leave Britney aloooone!") gjennom sikkerthetskontrollen. Jeg tror aldri jeg sa det, men jeg gjorde altså det. En av de siste dagene gikk jeg og Madeleine forbi Victor Garber på gaten. Jeg er ganske sikker på at han skjønte at jeg skjønte hvem han var, for jeg slo til Madeleine og bare: "Han der er kjent!" Jepp, jeg er en taper.

Det har blitt dårlig med kjendiser her hjemme, gitt.

I dag sov jeg til fire på ettermiddagen. Jeg hadde riktignok ikke lagt meg før seks på morgenen, men jeg skjønte ingenting da jeg sto opp. Det er ikke greit å være helt døgnvill heller. Jeg har forstått at det ikke bare er meg som har jetlag da. Det er bra.

Akkurat nå sitter jeg på sengen med alle de nyvaskede klærne mine mens Manchester Orchestra spilles på høytalerne bak meg. Jeg føler meg litt emo akkurat nå. På den ene veggen min har familien min hengt opp et stort, avlangt, svart-hvitt bilde av New York skyline, og på en annen vegg har jeg hengt opp alle polaroidbildene jeg har tatt. Ute er det bekmørkt og kaldt. Inne er det også kaldt for vinduet står på gløtt. Jeg er sulten for jeg har ennå ikke spist i dag. Alt er så lite i Norge. Jeg tror det er en bra ting, men jeg har ikke bestemt meg ennå. (Uvandt & bra & dumt & morsomt.)

2 comments:

  1. Har hatt bloggen din som bokmerke en god stund nå, og tja ... Har aldri turd å kommentere før, men jeg får litt mer mot når jeg går inn på bloggen omtrent hver dag og ser at det eneste som venter meg er det innlegget jeg har lest.

    ReplyDelete