The last thing on her mind is growing up

Nei og nei, som dagene flyr. Min lille Line har plutselig blitt store Line for hun fylte nemlig hele 21 år nå på mandag. Hele dagen, da folk i butikker eller restauranter fant ut at hun fylte 21, ble hun beordret til å "drikke mye, men med måte" for det var jo selvsagt første gang denne jenta drikker. Øh. (Det er forresten en reklame på Path-toget som sier at fordi drikkegrensen er 21, så er statistikken på bilulykker betraktelig mindre. Hadde den vært under det ville det vært mange flere ulykker hvert år, så det å senke grensen er visst uaktuelt. De har ikke tenkt på at det kunne vært lurt å heve grensen på når man kan kjøre bil da? Jeg skal spare dere for den diskusjonen, jeg.) Ni av oss dro ut og spiste på den mexikanske restauranten vi har spist på tidligere for å feire. Maten var kjempegod og selskapet var hyggelig. Senere dro noen av oss til Meatpacking district, men vi ble ikke så lenge.

Stemningen i leiligheten er for tiden veldig kaotisk. Vi har fått beskjed om at fra og med i morgen skal skadedyrutryddelsen komme og spraye i hver dag fremover, og vi er nødt til å vaske klærne våre på veldig høy temperatur et sted som ikke er hjemme, eller fryse de ned så ingen bedbugs skal overleve. Vi er også nødt til å fjerne alt vi har fra skapene, ta ned alt fra veggene, plassere møblene våre midt i rommet og holde oss ute av leiligheten i opp til seks timer. Kjempegøy det her merker jeg, spesielt midt i eksamenstyret.

For ikke mange timene siden kom jeg og Madeleine hjem fra vår nest siste konsert her i New York. Versaemerge, A Rocket To The Moon, The Maine, Cobra Starship og Boys Like Girls. Vi var der for Cobra og de skuffet så absolutt ikke! Ikke nok med at de var kickass i seg selv, de hadde fått med seg Leighton Meester for å synge sin del av "Good Girls Go Bad" for første gang noensinne live. Vi hadde en mistanke om at hun kom til å møte opp for allerede noen dager siden, men det var supermorsomt å faktisk se henne der. Blair er ikke en bitch i virkeligheten, wow! Høh. Som Madeleine sa i stad: "Hun er så pen, jeg hater henne."



Det var i hvert fall utrolig kult å endelig ha sett de live! Jeg har sett så mange band disse tre månedene at jeg ga opp å telle etter de første par ukene. Aldri i verden om jeg hadde hatt denne muligheten hadde jeg bare blitt i Norge. Jeg kan ikke tro at konsertmaratonet vårt er ferdig på lørdag - pangavslutning med blant annet Kevin Devine, Manchester Orchestra og Brand New. Jeg gleder meg!